Erik Walmann ga mange generelle fisketips og spesifikke råd om bruk av wobblere. Dessverre var det bare 25 til stede, så det var rikelig med kringle til alle frammøtte.
Han la vekt på hvordan man kan overføre bevegelse til wobbleren ved å bruke bevegelsen i stangtuppen. For å oppnå dette kreves det en stivere stang og tupp enn det vanlige slukstenger med monofilament liner kan bidra til. Han bruker alltid flettede multifilament liner for å oppnå direkte kontakt med wobbleren. I tillegg var det viktig med en snelle med høy utveksling. Under fiskingen bør man sørge for at wobbleren beveger seg slik at den ligner på en syk fisk eller et lett bytte. Derfor bør man gjøre hyppige start- og stopp-bevegelser med stanga mens man sveiver inn.
En annen viktig poeng er at mye av fisken står nær land, derfor bør man først fiske av områdene nærmest land, før kastene gradvis legges utover i en stjerneform.
Det kan være overraskende for noen at han starter nederst på elvestrekningen og beveger seg oppover, og kaster skrått oppstrøms. Dette går imot reglene i mange elver. Bakgrunnen for at Erik fisker på denne måten er at fisken oppdager wobbleren på en mer naturlig måte, og trigges til hugg.
Når det gjelder sjøørretfiske, er de fleste opptatt av å finne områder med “Leopardbunn”. Erik søker derimot gjennom digitale kart etter områder med gjørmebunn, helst grunne områder. Overraskende mange sjøørreter holder seg grunt.
Det er mange meninger om fargevalg på wobblere. Erik velger farge etter vannets farge, slik at wobbleren har omtrent samme farge som vannet. Vær og lysforhold spiller også en rolle. På overskyede eller nattlige forhold bruker han mørke wobblere, mens han bruker lysreflekterende wobblere i sterkt sollys.
Farge på himmel
